Overalt popper det opp artikler, undersøkelser, "to do"-lister på hvordan man skal øke selvtilliten, hva man kan gjøre for å pleie seg selv eller lignende. Spesielt sånne kvinneblader som omhandler mote, kropp og velvære har ofte artikler og innlegg hvor tema som dette blir tatt opp.. Det er forsåvidt en ganske lang liste med måter de har omformulert dette temaet på, måter de har fått det samme til å virke som noe nytt! For når alt kommer til alt handler det aller meste om det samme; du skal lære deg selv bedre å kjenne, bli en bedre versjon av deg selv. Men har de egentlig så god peiling da? 

Jeg er ikke en ekspert på noen andre enn meg selv. Og det er fakta..

Samme gjelder deg. Det er ingen som kan si seg selv en ekspert på deg og ditt liv bortsett fra du. Det er kun du som vet de dypeste, mørkeste hemmeligheten, de lyseste og mest håpefulle drømmene, og alle de tankene som svirrer rundt oppi hodet ditt. Ja, greit, de fleste av oss har en eller et par nære, enten de er venner eller familie, de kan fortelle "alt" til, men forteller vi virkelig absolutt alt vi føler og tenker? For er ikke det litt skummelt? Å rive ned alle murene rundt deg selv, stå helt blottet og naken og la noen utenforstående se hvordan du egentlig ser på verden - jeg syns det virker litt skummelt, jeg. For det er jo ingen andre enn deg selv som virkelig vet hvorfor du ser på ting slik du gjør. Hvorfor du gjør du gjør det du gjør. Hvorfor du alltid går ytterst på fortauskanten, hvorfor du aldri ser deg tilbake når du går i mørket, hvorfor du trenger musikk når du sitter på bussen, hvorfor du alltid smiler når det er en klar stjernehimmel ute, eller hvorfor du liker å drikke 4-5 kopper te daglig. Det er jo bare du som egentlig vet det. Og selvom alle disse små tingene virker ubetydelig, så har jo de en betydning for deg. Det er jo grunn til at du har blitt som du har blitt. 

Jeg vet at jeg trives ekstremt godt i mitt eget selskap. Det har jeg alltid gjort. Derfor har jeg ikke alltid behov for å fortelle andre hva jeg tenker på, hvordan jeg har det, hva som plager meg eller hva som gjør meg lykkelig. Er dette positivt eller negativt? Jeg tenker det er både og. Jeg klarer fint å glede meg selv med små ting som andre gjerne ikke tenker helt over en gang, så hvis du en gang ser meg gå og smile for meg selv uten at du helt klarer å skjønne hvorfor - det er en eller annen liten ting som har gjort dagen min bedre. Men jeg har også lett for å stenge verden ute, jobbe med problemer på egenhånd og kanskje la det slite meg litt for mye ut - av og til bevisst, av og til ubevisst. Jeg har lett for å "glemme" meg selv og mine behov litt, sette fokuset vekk fra meg selv - rett og slett fordi det er ubehagelig hvis noen virkelig prøver å fortså meg. Men det er sånn jeg alltid har vært og det er sånne ting som henger så mye igjen at det ikke "går vekk".

// ifjor sommer (privat)

Jeg tror alt handler om å kunne stole nok på seg selv til å vite at man ikke alltid trenger å ha en folkemengde rundt seg for å føle seg vel. Stole nok på seg selv til å vite at den ene hemmeligheten der, den forblir din og bare din. Du slipper spørsmål og undring, kanskje noen dømmer deg i stillhet.. Selvsagt er venner og familie SUPER viktige!! Det er vanskelig å klare seg uten deres støtte og omsorg.. Men jeg tenker litt sånn: hvis man ikke klarer å trives i eget selskap, hvis man ikke klarer å stole nok på seg selv, hvordan skal det da gå når man er i felleskap med noen? Derfor ser ikke jeg heller behovet med å måtte fortelle alt som foregår oppi hodet ditt til noen. Ja, selvsagt er det viktig at nære venner og familie får vite hvordan du har det, at dere deler oppturer og nedturer, minner og historier med hverandre, men hvor mye av det du forteller har de faktisk interesse av å høre? Sånn egentlig? Hva sier "kropp og velvære"-artiklene til det? Bryr de seg om deg liker de å vite at du har det bra og er lykkelig, men hvor interessert de er i å høre bakgrunnen til at du går ytterst på fortauet og aldri innerst, det er ikke alltid like godt å vite. 

Det er viktig at man setter seg selv først av og til. Hva trenger DU akkurat nå? Hva trenger DU for at du skal ha det bra med deg selv akkurat nå? Er det å sitte deg ned å snakke med noen, eller er det å lage deg en stor kopp te og skru på favorittfilmen? Steng ute verden av og til hvis det er det som trengs. Dine nærmeste kan vente med å høre historien imorgen hvis de absolutt vil det, men akkurat nå må du sette fokuset på deg i et øyeblikk. Det er hundre prosent lov, det - tror du noe annet må du virkelig slutte med det! :) Et innlegg i f.eks KK kan fortelle deg ting som gjerne vil hjelpe deg litt på vei også, men det er først og fremst DU som har styringen

// (privat)

Gi deg selv tid, plei deg selv og stol på deg selv - rettn og slettn!

Hey, strangers! 

Jeg dukker opp når man minst venter det. Denne gangen halvveis fordi vi har i oppgave i media å skrive to blogginnlegg, så da tenkte jeg: "Perfekt mulighet til å bli en aktiv og flink blogger igjen, Anine!!" Anywho, så tenkte jeg at siden det er så og si to år siden jeg først opprettet denne bloggen og jeg langt ifra er den samme som jeg var da, så kan jeg jo fortelle litt om the new me, litt sånne basic facts som egentlig kan si veldig mye om hvem jeg er blitt som person.

Vel, jeg er nå, ifølge loven, blitt et voksent og ansvarlig individ nå som jeg er fylt 18 - hvor mye av det som er sant vet jeg ikke. Jeg er russ i år, og russetiden begynte på fredag. Alt vel så langt, jeg fikk russenavnet Sexy Dolphin. Syns det var et veldig morsomt russenavn, så jeg er absolutt ikke misfornøyd! Grunnen til at jeg ble hetende det, fikk jeg vite, var fordi en i klassen hørte en sang hvor hun trodde de sang "sexy dolphin" og hun husket fra ifjor at jeg var veldig gira på delfiner og snakket mye om å finne meg et yrke hvor jeg kunne jobbe med blant annet delfiner. Delfin-elskeren meg! Jeg var visst ganske vanskelig å finne russenavn til, men alle ble da tydeligvis med på det når hun foreslo dette navnet så da ble det slik! 

- Mitt navn er Dolphin. Sexy Dolphin.. Eller Anine om du heller vil være kjedelig idag! 

Jeg er også veldig glad i å trene! Rettere sagt, jeg elsker det, og har planer om å studere PT Fitness i enten Brasil, Florida eller Bali om noen år - etter militæret og en eventuell tollerutdanning. Ja, jeg har planen klar og jeg gleder meg virkelig til å bli ferdig på skolen slik at jeg er ett steg nærmere starten på planen min! Så ja, jeg tilbringer store deler av fritiden min på å trene, lese om trening og kosthold osv. Suge opp mest mulig kunnskap, tips og råd. Treningsblogger er derfor en stor hit hos meg, sammen med moteblogger. Jeg er nemlig også veldig interessert i moter og det å kunne uttrykke seg selv gjennom stil og klær. Jeg er ikke redd for å være meg selv og vise det, både gjennom oppførsel (galskap) og gjennom klesstil. Til tross for at Bergens flotte vær ikke alltid gjør det like lett å gå med det man vil uten at det ser ut som vi har blitt spylt innenfra og ut med høytrykksspyler! 

// bra Mac-kvalitet da, men

Musikk er også en veldig stor del av meg. Det er fysisk umulig for meg å gå en hel dag uten å høre på musikk! Jeg MÅ ha musikk på bussen, på trening, når jeg tusler alene ute, når jeg står og danser på kjøkkenet, før jeg sovner, når jeg jobber med skolearbeid (he he, sånn som nå)... Egentlig så er det relativt få timer i løpet av et døgn hvor jeg IKKE hører på musikk på en eller annen måte. Jeg får helt abstinenser hvis jeg ikke får hørt på musikken min, og det å gå ute eller busse uten musikk - jeg blir rett og slett paranoid og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, Haha, huff... Musikksmaken min er veldig rar da, litt sånn som meg. Jeg er veldig på det å finne frem til den musikken jeg liker, uansett om den er 10 år gammel eller hva den er. Og spillelisten min kan ha sanger som er alt fra "OMG, denne MÅ du høre!" til "Ikke døm meg.. Jeg liker den!". Men sånne typiske VG Topp 20-sanger blir jeg veldig fort lei og jeg liker bedre sanger med litt mer space musikk, sanger jeg kan synge for fullt rett fra hjerteroten, sanger jeg kan danse til på kjøkkenet, sanger FÅ har hørt om og sanger som har en dyptliggende mening..

Såå, hehe, vet ikke hva alt dette sier deg om meg jeg? Et ubesluttsomt individ? Nej, jeg bare liker å ikke være helt som alle andre og følger den stien jeg vil - om jeg så må tråkke ned åkrer og enger, høye trær og kratt for å finne den. 

// Jeg liker å ta bilder av meg selv før en tur

Det var så mye mer jeg faktisk kunne skrevet, men jeg vil være litt mystisk også. Eller hvertfall late som.. Så her avslutter jeg! 

Ha en fin dag, darlings!!