Og alt vi er.

Jeg kan egentlig ikke beskrive hva forsvaret har gitt meg så langt. Det er knappe to mnd igjen, og jeg er tom for ord. Helt tom. De aller fleste vil nok si at førstegangstjenesten har gitt dem en helt unik opplevelse for livet. Et god gjeng av disse vil også fortsette videre i forsvaret. Utforske, lære mer, tjene landet vårt. Forsvaret er ikke for alle, det kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke er. Hadde det vært for alle, hadde det ikke vært noe mer dyptliggende i det. Jeg beundrer dem som finner sin plass i Forvaret, det gjør jeg virkelig. Jeg har flere ganger ønsket av hele mitt hjerte at jeg en dag skulle komme til å finne min egen plass - til tross for at jeg vet svært godt at det ikke kommer til å skje. Ikke enda hvertfall. Kanskje senere..? Jeg kan hvertfall si at jeg har prøvd!

Forsvaret har gitt meg overraskelser, skuffelser, gleder - det var alt hva jeg hadde sett for meg, men også alt jeg aldri hadde tenkt tanken på at det ville være. Jeg har prestert og ytet bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg da jeg først kom inn. Jeg skulle gjøre mitt aller beste - nothing more, nothing less. At "mitt aller beste" til tider skulle vise seg å være "noe av det beste", har virkelig kommet som et sjokk! Og jeg har fått panikk, jeg har grått, jeg har jublet! Jeg har hatt så mye sommerfugler i magen og det har vært så grusomt skremmende, men også så fantastisk gøy!

Aldri har jeg møtt så mange fantastiske mennesker som jeg har iløpet av dette året - de har alle gjort et stort inntrykk på meg og jeg har fått være en del av stor, stor familie. Og Norges aller største barnehage. Jeg har så mye godt å si om Forsvaret, men jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en prøvelse; du presses til det ytterste og langt forbi! Selv når det ikke virker logisk at du skal fortsette så mye som en dag eller en meter til, så klarer du det likevel. Ikke bare fordi du må, men også på grunn av alle dem som tror på deg og støtter deg. Og fordi det er så sabla digg å faktisk klare det "umulige"!

Har du muligheten, så syns jeg du absolutt skal prøve et år i Forsvaret. Kanskje det gir mersmak, kanskje ikke. Du har hvertfall prøvd! Du har vært en del av noe større! Jeg skal ikke legge skjul på at ja, ryktene er sanne: det er en god del vasking å ta del i, men også så så mye mer enn det! Jeg er oppriktig talt stolt over meg selv og dem jeg kjenner som har gitt Forsvaret en sjanse. Vi har lykkes og vi har feilet. Vi har vært en del av det!
Jeg er snart ferdig og jeg ser virkelig frem til det, men jeg ville absolutt ikke vært foruten dette året. Det har gitt meg så mye mer enn det jeg hadde trodd. 

For Kongen, Fedreland og Flaggets heder.
  




Enda en nattevakt. Enda et tomt hode. Sitter og angrer på at jeg drakk opp Pepsi Maxen min litt for fort, samtidig som jeg chatter med min mor på Facebook. Vi er for kule for SMS-ing. Facebook Chat er det nyeste hippe. Haha, neida. Skjer ikke. 
Det er ved slike stunder som dette, hvor jeg er helt alene med meg selv og mine tanker, at jeg begynner å lure litt på hvordan jeg har havnet her jeg befinner meg nå. Mentalt. Fysisk. Hadde jeg møtt den jeg er nå, i fjor.. Som Samantha Jones sier så fint: "If I met me know, I wouldn' t know me." Det er jo som regel det som skjer iløpet av et år, at man forandrer seg, men jeg tror jeg har hatt en litt mer drastisk forandring enn jeg hadde sett for meg.. Tjohei. 



Jeg vet endelig hva jeg vil studere da! Pluss i boken til meg. Tipp topp tommel opp! Jeg har gått så alt for alt for lenge og virret, ikke visst hva jeg ville eller hvor jeg ville. Jeg har grått, skreket, bekymret meg i det endeløse; Hva skal jeg studere? Hva skal jeg bli?! Jeg hadde en lang periode i livet hvor jeg var 100 prosent sikker på at det var veterinær jeg skulle bli! Japp joda, det var bankers! Så dukket Forsvaret opp som en mulighet, og ideen om å helbrede de syke forsvant som dugg en varm sommermorgen. Jeg skulle ta ett (to, kinda sorta) friår som jeg skulle tilbringe i Forsvaret - sjøforsvaret, for å være presis. Deretter skulle jeg følge i min fars fotspor og gå sjøkrigsskolen. Det var planen! Åh, den var jeg veldig veldig sikker på en stund, men da jeg begynte utforske matrosmulighetene begynte også denne planen å få dårlig grunn å stå på. Og den dagen jeg konkluderte med at "jamen, hvor søren skal jeg plassere meg i dette vi kaller Forsvaret?!", da falt alle planene i grus. Livet mitt falt liksom litt i grus, og hver gang noen spurte om jeg ikke skulle gjøre det samme som min far? Nei.. Altså.. Joa.. Tenkte kanskje det.. Vi får se hva tiden bringer.. Heh. Sosialt mord. 

Sosiologi. Journalistikk. DET skal jeg studere. Mest sannsynlig i Oslo, kanskje i Sverige hvis jeg klarer å finne ut av universitetbiten der. Vad kult?! Etterhvert tenker jeg å ta en PT + ernærings-utdannelse, litt fordi jeg lenge har hatt det i tankene å ha dette som en "hobbyjobb", men aller mest for min egen del. For å kunne hjelpe meg selv. Utvikle meg selv. Stå på egne ben litt mer. Jeg er også veldig nysgjerrig av meg. Søker fort og lett ny kunnskap og informasjon. Så hvorfor ikke? Man lærer jo så lenge man lever, og vi får kun en sjanse på å klare det bra! 

Beklager for alle Tumblr-bildene, forresten..
Ikke min PC for øyeblikket. Delt Internett gjennom mobilen min. Jeg er veldig glad i Tumblr. 

 

Vi skrivast




- Selfie
Viss du no sjår til høgre for deg..

- What would you name your future kids?
Jeg har liksom sett for meg at jeg heller skal ha to hunder og en katt, da.. Men okei, jeg ville kalt mine barn for Adelen og Birk.

- Do you miss anyone? 
Ja.

- What are you looking forward to?
Høstferiehøstferie. H ø s t f e r i e

- Is there anyone who can always make you smile?
Ja. 

- Is it hard for you to get over someone?
Det er like vanskelig som det er for meg å forelske meg, så ja..  

- What was your life like last year?
Fylt med skolebøker og mas. 

- Have you cried because you were som annoyed?
Gråter av alt og ingenting.  

- Who did you last see in person?
Helle, da hun gikk av vakt og jeg gikk på. 

- Are you good at hiding your feelings?
Prøver.  

- Are you listening to music right now?
Nei. Vent, hæ? Hvorfor hører jeg ikke på musikk?!  

- What is something you want right now? 
Sove.  

- How do you feel right now?
Tom. Også fryser jeg litt på tærne.  

- When was the last time someone of the opposite sex hugged you?
Det ekke lov. Neida, men jeg husker faktisk ikke.

- Personality description.
Sta, rar, positiv, tenker for mye, utadvendt. 

- Have you ever wanted to tell someone something but you didn't?
Stadig vekk.  

- Opinion on insecurities.
De er teit og burde ikke eksistere. 

- Do you miss how things were a year ago? 
Neh.  

- Have you ever been to New York? 
Jaa! E l s k 

- Age and birthday.
19. Fyller 20 den 23. november ÅMIGOSH! 

- Description of crush.
Plagsom, rar, får meg til å le, kreativ, utrolig smart, dustete, snill, litt kjekk også, da. 

- Fear(s).
Miste noen jeg er glad i. Skuffe/svikte en av mine nærmeste. Ikke ha tid til alt/alle. Ikke føle meg god nok. Insekter (de aller er fleste skumle, men spesielt flått). Skrekkfilmer. Mørket (til en viss grad).  

- Height.
Ensyttito, hvis jeg ikke husker feil. 

- Role model.
Min far. Min mor.
Kristine, Mari og Maiken (alle burde se opp til dere!)  

- Things I hate.
Urettferdigheter. Skade på miljøet vårt og uskyldige individer. Flått. Raspeballer. 

- I'll love you if...
Du aksepterer og respekterer meg for den jeg er.  

- Favorite film(s).
"The fault in our stars", "If I stay", "The secret life of Walter Mitty" og "Teenage mutant ninja turtles" 

- Favorite TV-show(s).
"Revenge", "Pretty little liars", "The big bang theory", "Hart of Dixie", "The last ship" og "Sex and the City" 

- 3 random facts.
Vegetarianer. En av hovedgrunnene til at jeg vil ha hund er fordi jeg elsker å gå tur. Jeg sparer til langt hår. 

- Are you friends mainly girls og guys?
Jeg har godklumper fra begge kjønn! 

- Something you want to learn.
Et annet språk, flytende. Surfing. Dykking. Kjøre bil (har ikke lappen, he he) 

- Most embarrasing moment.
Det skjer noe kleint stadig vekk.  

- 3 dreams you want to fulfill?
Reise til alle verdensdelene. Gjøre en forskjell. Svømme med ville (!!) delfiner. 

- Favorite memory.
Da vi seilte over Atlanterhavet og stjernehimmelen var så klar og uforstyrret at vi kunne se hele Melkeveien. Det var som om det kun var vi som fantes i hele verden.  

- Relationship status. 
Singel, gitt.  

- What my last text message says.
"Savner deg! Sees så snart du har fri" 

- Where I want to be right now.
Hjemme. 

- Starsign.
Skytten.  

- 5 things that make me happy.
Gode venner og familie. Stjerneklar nattehimmel. Musikk. En god bok. Kino.

- Descripiton of mfy best friend.
Livsnyter, en fri sjel, omtenksom, kreativ, selvstendig, nydelig tvers gjennom, genial, dustete, redd for fugler, kunne ikke vært foruten.  




Klokken er 17 minutter over to. Natt for dere. Jeg sitter vakt. Innpakket i fleece, en tykk allversjakke, ullsokker som strekker seg helt opp til kneskålen og en US-uniform som skulle vært vasket igår. Her skal jeg sitte til klokken fem, for så å ikke gå og legge meg - er ikke vits det, resten av båten står opp halv syv uansett.. 

Det er ikke så alt for alt for lenge til førstegangstjenesten min er over og jeg går tilbake til det sivile liv. Akkurat nå er det den dagen jeg lengter til mest av alt, men hadde du spurt meg i begynnelsen av dette året - da hadde jeg sagt noe helt annet. Det er så utrolig rart hvordan ting kan forandre seg like fort som Bergensværet; i det ene øyeblikket skulle jeg verve meg for tre år, for så å gå sjøkrigsskolen, mens jeg nå ikke takler tanken på å være her ett sekund lengre enn jeg absolutt må. Forsvaret er fint det, misforstå meg rett, jeg bare klarer ikke å plassere meg selv her inne. Jeg har ingen logisk plassering som roper på meg, slik jeg trodde og så for meg da jeg først tråkket inn i Madlaleiren for akkurat 9 mnd siden. 9 måneder. Det har vært de aller korteste, de aller lengste, de aller tøffeste og de mest minnerike 9 månedene i hele mitt liv. Og du kan drite i at jeg er den samme nå som jeg var da. På både godt og vondt

Hvordan jeg har det? Nei, spør du meg spør jeg deg... Neida, men altså - jeg vet egentlig ikke. Eller jo. Ikke så greit, egentlig. Men det er helt greit, det, fordi jeg har ikke planer om å ha det slik særlig mye lengre. Jeg trenger litt tid, litt tålmodighet (aller mest fra meg selv), litt veiledning og litt det å stå på mine egne ben uten hjelp så kanskje dette ikke blir så aller verst. 

Nå er jeg bare sinnssykt kvalm. Sjokolade så tidlig er ikke bra. Ikke bra ikke bra. Og jeg ble litt kvalm av tanken på at det ikke var bra. 

 





Toodlepip and cheerio, darlings
 




Jeg har sagt det ofte. Alt for ofte. Likevel feiler jeg hver gang. Jeg klarer ikke gjøre det til en vane å holde denne bloggen oppegående. Likevel gir jeg det et siste forsøk, i håp om at det kanskje kanskje kanskje skal gå denne gangen. Vi får se.

Hvis ikke; følg meg på tumblr

God morgen, forresten! Det regner i Bergen. Gøy

 






A Little Me




Anine. 21 år. Bergen/Oslo.


Legg meg til som venn




Arkiv


· September 2015 · August 2015 · Juli 2015 · Mai 2015 · Mars 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · Desember 2014 · November 2014 · Oktober 2014 · November 2013 · Juni 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Januar 2013 · September 2012 · Juli 2012 · Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011



Kategorier


· A little me · Blogg · Hobby · Inspirasjon · Mote · Trening og kosthold



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits